Ikke nødvendig med spesiell oppmerksomhet.   -   Ingen advarsler for øyeblikket

VIND.

Vind er luft i horisontal bevegelse og karakteriseres ved vindhastighet (for eksempel knop, m/s eller beaufort) og vindretning.

Målemetode.

Kartlegging av vinden viser at retning og styrke kan variere mye i løpet av kort tid. Skal vi si noe meningsfullt om vindforholdene, må vi benytte gjennomsnittsverdier.
Gjennomsnittlig vindstyrke og -retning i løpet av 10 minutter benyttes når vind skal observeres.
Det samme gjelder når vindforholdene beskrives i et værvarsel.
Når det i en værmelding varsles om liten kuling, betyr det at vinden vil variere omkring en gjennomsnittsverdi (12 m/s).

Det vil forekomme vindkast betydelig sterkere enn denne verdien og perioder med roligere vindforhold. Vind blir målt i form av hastighet og retning i forhold til kompasset.
Vindhastigheten oppgis vanligvis i meter per sekund (m/s) eller knop (i luftfarten og til sjøs) og retning i grader (180 er fra sør, 360 fra nord, 90 fra øst osv.). Vindstyrke måles og varsles vanligvis som en gjennomsnittshastighet over 10 minutter.

Når det f.eks. varsles full storm 25 m/s er det ikke uvanlig med enkelte vindkast opp i "orkans styrke" (> 33 m/s), men "orkan" kalles det ikke før middelvinden er 33 m/s eller mer. Media har en tendens til å fokusere på høyeste vindkast og knytte denne vindhastigheten til Beauforts vindskala (storm, orkan), derav navnet "journalist-orkan".

Vindmåleren skal måle vinden i 10 meters høyde over bakken.
Når man måler vind er det viktig å ta hensyn til terrenget rundt, men også bygninger og vegetasjon i nærheten når vindmåleren skal plasseres. Slike forhold kan påvirke vindmålingene, både retning og hastighet. Det er bevegelsene i "den frie atmosfæren" som skal måles.

Tidligere ble vind målt, eller egentlig observert, i form av påvirkning på omgivelsene (bøyning av greiner, skumtopper på bølgetopper, rasering av skog osv.) og kodet i Beaufort-skalaen.
Det vi i dag kaller vindhastighet ble tidligere referert til som vindstyrke.


Vindkast.

Vindkast (eng. gust) er den største øyeblikkelige vindhastigheten en vindmåler registrerer i et tidsrom, vanligvis 10 minutter.

Beskrivelse.
Vindhastigheten varierer mye i løpet av kort tid. Perioder, korte eller lange, med sterk vind avløses av perioder med roligere vindforhold.
Vindretningen varierer også mye. For å kunne si noe meningsfylt om vinden, må vi operere med gjennomsnittsvinden (middelvind) for retning og styrke over et tidsrom, f.eks. 10 minutter. Dette gjøres når vinden observeres (måles) og når den varsles i værmeldingene. De sterkeste vindkastene kan ha en hastighet på opptil 1,5 ganger middelvindhastigheten i et tidsrom. Det er disse vindkastene som kan gjøre stor skade, f. eks. på trær og bygninger.

Når det i værmeldingen varsles om stiv kuling, middelvindhastighet på 15 m/s, kan det komme kortvarige vindkast med hastighet på over 20 m/s. Det er viktig å merke seg at betegnelser som "liten kuling" og "full storm" knytter seg til middelvindhastigheten.
Det er galt å si "stiv kuling, 15 m/s, med liten storm i kastene", selv om det ventes vindkast med en hastighet på 22 m/s. Vindkastenes maksimale hastighet kan oppgis i observasjoner og værvarsler, men da kun som hastighet (m/s) og ikke knyttet til Beauforts vindskala.

Dybdestoff.
Verdensrekorden for vindkast, som ikke er relatert til tornadoer, er på 408 km/t. Rekorden ble registrert i forbindelse med den tropiske syklonen Olivia 10. april 1996 på Barrow Island i Australia.
Den forrige rekorden var på 372 km/t og er fra april 1934 i Mount Washington i USA.

Vindens virkninger på land.

Tabellen viser effekten av vindstyrkene på land ved de forskjellige beaufortstyrkene.

Beaufort Benevnelse m/s Knop Virkninger på land
0 Stille 0,0-0,2 0-1 Røyken stiger rett opp.
1 Flau vind 0,3-1,5 1-3 En kan se vindretningen av røykens drift
2 Svak vind 1,6-3,3 4-6 En kan føle vinden. Bladene på trærne rører seg, vinden kan løfte små vimpler.
3 Lett bris 3,4-5,4 7-10 Løv og småkvister rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler.
4 Laber bris 5,5-7,9 11-16 Vinden løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågreine, strekker større flagg og vimpler.
5 Frisk bris 8,0-10,7 17-21 Småtrær med løv begynner å svaie. På vann begynner småbølgene å toppe seg.
6 Liten Kuling 10,8-13,8 22-27 Store greiner og mindre stammer rører seg. Det hviner i telefonledninger. Det er vanskelig å bruke paraply. En merker motstand når en går.
7 Stiv kuling 13,9-17,1 28-33 Hele trær rører på seg. Det er tungt å gå mot vinden.
8 Sterk kuling 17,2-20,7 34-40 Vinden brekker kvister av trærne. Det er tungt å gå mot vinden.
9 Liten storm 20,8-24,4 41-47 Hele store trær svaier og hiver. Takstein kan blåse ned.
10 Full storm 24,5-28,4 48-55 Sjelden inne i landet. Trær rykkes opp med rot. Stor skade på hus.
11 Sterk storm 28,5-32,6 56-63 Forekommer sjelden og følges av store ødeleggelser.
12 Orkan 32,7- 64- Forekommer meget sjelden. Uvanlig store ødeleggelser.