Vind Fra: 25-06-2017 00:00 Inntil: 23:59 Advarsel for: Vind Nivå: Gul info button

Forstå temperatur.

Temperaturdøgn.

Et temperaturdøgn er tiden fra kl 18 UTC til 18 UTC neste dag. I Norge tilsvarer det kl 20 for sommertid og kl 19 for normaltid.

Beskrivelse.
Med en vanlig temperaturgang gjennom døgnet inntreffer minimumstemperaturen sent på natta/morgenen og maksimumstemperaturen om ettermiddagen. Begge ekstremtemperaturene inntreffer derfor vanligvis på samme dato.

Tropenetter.
Tropenetter brukes i Norge om netter hvor minimumstemperaturen er 20 grader eller mer, men har ikke noe med tropiske forhold å gjøre.

Duggpunktstemperatur.

Duggpunktstemperatur er den temperaturen lufta må avkjøles til før metning (duggdannelse) inntreffer.

Beskrivelse.
Duggpunktstemperaturen er alltid lavere enn temperaturen, og gir i mye større grad et bilde av den absolutte fuktigheten i lufta, enn relativ fuktighet gjør.

Våttemperatur.

Våttemperatur eller wet-bulb temperatur er den temperaturen lufta får, hvis vi avkjøler den (adiabatisk) ned til metningspunktet, ved å fordampe inn vann og dermed tilføre mer vanndamp.

Beskrivelse.
Lufta må bruke energi for å fordampe vannet til vanndamp. Dette fører til at temperaturen faller og at fuktigheten øker. Wet-bulb temperaturen oppnåes når lufta er blitt mettet.
I umettet luft vil wet-bulb temperaturen alltid være høyere enn duggpunktstemperaturen, siden lufta får tilført mer vanndamp enn den opprinnelig har.
Våttemperatur måles vanligvis med et psykrometer. Fra wet-bulb temperatur er det enkelt å utlede relativ fuktighet og duggpunktstemperatur i den opprinnelige lufta.

Dybdestoff.
Wet-bulb temperaturen kan også være en god indikator på om det kommer snø eller regn. Hvis lufta inneholder noen få plussgrader, samtidig som den er veldig tørr, vil wet-bulb temperaturen kunne være negativ.
Dermed vil eventuell nedbør som faller gjennom lufta, komme som snø i stedet for regn på bakken. Dette skjer fordi den første nedbøren som faller, fordamper, og trekker mye energi ut av lufta.
Dette forhindrer snøen i å smelte når den nærmer seg bakken, til tross for at en har plussgrader her.
Temperaturen på bakken vil etter hvert også synke, men hvis den ikke synker tilstrekkelig, vil ny nedbør som kommer smelte til regn, siden lufta nå har blitt tilført mer fuktighet.


Varmeindeks.

Varmeindeks (eng. heat index eller humidex) er et mål på hvor komfortabel man føler seg når det er høy temperatur og høy luftfuktighet

Beskrivelse.
Skal vi ha det forholdsvis behagelig når lufttemperaturen er høy, må kroppen ha mulighet til å kvitte seg med overskuddsvarme. Vi svetter og svetten fordamper. Denne prosessen fjerner varme fra kroppen.
Når lufttemperaturen begynner å nærme seg kroppstemperaturen på 37 °C og det er høy relativ fuktighet, vil fordampingen av svette gå saktere. Dette får oss til å «føle» at temperaturen er høyere enn det termometeret viser.
Når temperaturen er høyere enn kroppstemperaturen, vil i tillegg vanndamp i lufta kunne kondensere på kroppen vår, og ubehaget blir riktig stort og farlig. Jo større relativ fuktighet, desto mer kondensasjon.

Eksempler.
Hvis lufttemperaturen er så høy som 35 °C og den relative fuktigheten er 40 %, vil det føles som om lufttemperaturen er 37 °C. Øker fuktigheten til 70 % , føles det som vi har en lufttemperatur på 50 °C!
En sommerdag i Norge ligger luftfuktigheten vanligvis på mellom 40 og 60 % når det er oppholdsvær.
Det er sjelden at lufttemperaturen kommer over 30 °C. Da er det liten sjanse for at temperatur + luftfuktighet skal gi ubehagelige opplevelser. På sydlige breddegrader kan imidlertid denne kunnskapen være god å ta med seg.


Vekstgradtall.

Vekstgradtall er hvor gode forhold det er for plantenes vekst.

Beskrivelse.
Beregningen tar utgangspunkt i at det må være en døgnmiddeltemperatur på 5 ºC for at plantene skal vokse. Dager som har under 5 ºC får verdien 0, for på så kjølige dager vokser det ikke i det hele tatt.

Eksempel.
Mandag den 5. august ligger døgnmiddeltemperaturen på 10 ºC. Dermed får denne dagen gradtallet 5, fordi det er 5 ºC varmere enn "minimumskravet" for at en plante skal vokse.
Hvis vi for enkelthets skyld tenker oss at hele denne uken i august har en døgnmiddeltemperatur på 10 ºC betyr dette at vi har 7 døgn som hver har 5 ºC mer enn minstekravet. 7 x 5= 35. Vekstgradtallet for denne uken er med andre ord 35.
Hvis vi tenker oss at søndag den 11. august bare hadde 3 ºC ville denne dagen fått verdien 0, og vekstgradtallet for uken hadde ligget på 30.

Bruksområde.
Vekstgradtallet er interessant for blant annet landsbruksnæringen.