Ikke nødvendig med spesiell oppmerksomhet.   -   Ingen advarsler for øyeblikket

Forstå solens effekt

Sola.

er den viktigste energikilden til alt som foregår på jorda, blant annet de fysiske prosessene i atmosfæren som vi kaller "vær".

Beskrivelse.
Hovedgrunnen til at følbar varme fra sola varierer, er om det er skyer eller ikke.
Et veldig tynt skydekke som knapt er synlig, reflekterer mye sollys, slik at det sollyset som treffer bakken er mindre intenst enn uten skyer.
Luftfuktighet (eller vanndamp) absorberer noe sollys. Vanndamp, andre gasser og støv i atmosfæren tar opp gjennomsnittlig 16% av solstrålingen før den når bakken. Men variasjonene i vanndamp fra dag til dag er nok ikke store nok til at det er det som gjør at det kjennes som om varmen fra sola varierer.

Forekomst.
Den vinkelen som solstrålene treffer jordoverflaten med bestemmer hvor mye energei om mottas pr. flateenhet. Derfor varmer sola mer nær ekvator enn andre steder nærmere polene. Sola står mer eller mindre rett over ekvator hele året og solstrålene treffer jordoverflaten nær en rett vinkel ved ekvator. Ved polene treffer strålene jordoverflaten med en spiss vinkel. Sollys som treffer jordoverflaten med en spiss vinkel spres over et større areal enn sollys som treffer overflaten direkte. Tilsvarende når sola går opp eller ned - i motsetning til midt på dagen - den varmer mer når den står høyest på himmelen i sør midt på dagen enn ved soloppgang eller solnedgang.
Vinkelen som sollyset treffer jordoverflaten med varierer i løpet av året fra sted til sted. Dette er den viktigste årsaken til årstidsvariasjonen i været/klima rundt om på kloden. "Klima" betyr egentlig "helning" (jordaksens helning i forhold til det innkomne sollyset). Midnattsol og mørketid har sin årsak i den samme variasjonen i jordaksens varierende helning.
Du kan selv gjøre et eksperiment med en lommelykt for å se dette fenomenet. Lys rett ned på et ark, og du vil se en sirkel rundt lyset. Hold lommelykten på skrå inn mot arket og du vil se at området som nå treffes av lyset er større.

Solregistratorer.

En solregistrator er et instrument som måler soltid

Målemetode.
Det finnes flere metoder for å måle soltid, ikke minst med elektroniske løsninger. I følge WMOs anbefaling er soltid definert som perioden den direkte solstrålingen er høyere enn 120 W/m2.

Automatiske målere.
Måler direkte solstråling og gir antall minutter når den er høyere enn 120 W/m2.
Meteorologisk institutt bruker:

UV-stråling.

UV-strålene er usynlige for øyet, og inneholder mer energi enn synlig lys. Det er UV-strålingen som gjør huden brun, men det er også disse strålene som brenner oss, og som kan føre til helseskader. Det er viktig å huske at UV-stråling spres langt mer effektivt i atmosfæren enn synlig lys. Derfor kan man bli solbrent i skyggen på en fin klarværsdag.
Stråling fra sola er "kortbølget stråling", fordi solas overflate har så høy temperatur (ca 6000°C).
Selv om det meste av UV-strålingen absorberes av ozonlaget, når likevel en del UV-stråling ned til bakken. Om vinteren, og morgen og kveld om sommeren, blir man ikke solbrent. Det er fordi den viktigste faktoren som bestemmer UV-strålingen nede ved bakken er solvinkelen. Lav sol gjør at solstrålingen får en lengre bane gjennom atmosfæren. Dette har samme effekt som et tykkere ozonlag.
Videre blir mye av UV-strålingen svekket av skyer. Det beskyttende ozonlaget er normalt tykkest om våren og på høye breddegrader (mot polene). Men tykkelsen på ozonlaget, og dermed UV-strålingen, kan variere ganske mye. Disse endringene skyldes stort sett endringer i meteorologiske forhold, men i tillegg har det vært en menneskeskapt svekkelse av ozonlaget de siste årene.

Typer.
UV-stråling deles vanligvis inn i tre kategorier:

UVA ligger nærmest det synlige lyset i elektromagnetiske spekteret og er det som gir brunfarge ved soling.
UVB stoppes vanligvis i osonlaget, men den som når jordoverflaten gjør oss solbrente.
UVC absorberes i sin helhet av ulike gasser (f.eks. oson) i atmosfæren.

Dybdestoff.
Skyer reflekterer om lag 30% av sollyset og absorberer om lag 15% av solstrålene som går gjennom dem.
På en skyfri dag absorberes rundt 17% av solstrålene som går gjennom atmosfæren.
Nysnø reflekterer omlag 90% av alt sollys. Beskytt deg mot strålene hvis du går på ski eller oppholder deg mye ute om vinteren.
Ørkensanden reflekterer om lag 30% av solstrålene.
De store havene og regnskogene kan absorbere opp mot 90% av solstrålene.

UV-indeks

UV-indeks er et mål på hvor sterk den ultrafiolette strålingen (UV) er.

Beskrivelse.
Indeksen er en internasjonalt standard og angir effektiv intensitet på solas UV-stråler der mennesker befinner seg. Indeksen går vanligvis mellom 0 og 15, mengden kan gå høyere under ekstreme forhold. Indeksen oppgis vanligvis for den tiden på dagen da strålingen er sterkest, det vil si når sola står høyest på himmelen, midt på dagen.

Styrke på UV-strålingen UV-indeks Tilsvarer Tiltak
Lav 1-2 Vinter i Norge. Ingen
Moderat 3-5 Påske i Norge. Vår/høst i Sør-Norge, perioden mai-august i Nord-Norge. Klær, solhatt og solbriller. Ta pauser!
Sterk 6-7 Sør-Norge i juni og juli, høyfjellet i mai. Spania vår og høst. Klær, solhatt og solbriller. Ta pauser fra solen mellom kl. 12-15. Bruk solkrem med høy faktor (15) og UVA-beskyttelse.
Svært høy 8-10 Isbre/høyfjell med snø i juni og juli. Middelhavet om sommeren. Unngå solen mellom kl. 12-15 og søk skygge. Bruk klær, solhatt og solbriller.
Ekstrem >11 Kanariøyene og Alpene om sommeren. Områder nær Ekvator. Grenseverdi for solarier. Unngå solen mellom kl. 12-15. Søk skygge. Klær, solhatt og solbriller absolutt nødvendig.