Ikke nødvendig med spesiell oppmerksomhet.   -   Ingen advarsler for øyeblikket

Forstå nedbør.

Nedbør er vann i flytende eller fast form som når bakken.

Beskrivelse.

Forskjellige prosesser inne i skyene kan få noen av partiklene til å vokse (se koalesens og iskrystallteori). Blir de store nok faller de ut av skyene og når bakken. Vi kaller dette for nedbør.
Nedbørformen avhenger av temperaturen i lufta nær bakken, der nedbørmåleren er plassert og av de fysiske prosessene som foregår inne i skyene.
Skyer består av partikler (vanndråper og/eller iskrystaller) som er så små at oppdrift og tyngdekraft nesten oppveier hverandre. Dermed holder de seg svevende i atmosfæren. Skydråpene har en diameter på ca. 0,01 mm.

Typer.

Yr.
Regn.
Sludd.
Snø.
Hagl.
Graupel.
Underkjølt regn.


Dybdestoff.
Hvor mye vann utgjør f.eks. 1 mm nedbør?
Om du tegner opp ett kvadrat - 1 m i sidekant og høyde 1 mm, - og gjør disse størrelsene om til samme enhet (dm) - vil du få: 1 m * 1 m * 1 mm = 10 dm * 10 dm * 0.01 dm = 1 dm3 = 1 liter.
En mm nedbør gir altså en liter vann på en kvadratmeter. En typisk villatomt er på rundt 1000 kvadratmeter (1 mål). 1 mm nedbør gir med andre ord 1000 liter vann på en typisk villa-tomt. Normalt vannforbruk for en familie - er ca. 150 m3/år. Dette svarer til 150 mm nedbør på villatomta.
En hagevannspreder sender kanskje ut ca. 10 liter vann på 5 minutter. Det blir 120 liter på en time. Om det faller 1 mm nedbør på 'tomta' på en time (svak nedbørintensitet), er det like mye vann som sendes ut fra 8 hagevannspredere.
I Oslo-området faller det ca. 800 mm nedbør/år og i Bergens-området faller det ca. 2000 - 3000 mm/år. Det er ikke sant at det "alltid" regner i Bergen. Gjennomsnittlig faller det nedbør i Bergen 240 dager i året.

I værvarslingen.

Nedbør, forekomst og mengde, varierer mye fra sted til sted og er vanskelig å varsle. Hvis meteorologene varsler at det er ventet "litt nedbør" mener de at det ventes 0,5-2 mm på enkelte målestasjoner i distriktet de neste 24 timer.
Meteorologene bruker disse veiledende kriteriene for varsling av nedbørmengde i korttidsvarsler, men grensen for "store nedbørmengder" settes høyere i nedbørrike distrikter:

Pent vær, oppholdsvær: Høyst 0,0 mm neste 24 timer
Stort sett oppholdsvær: Det kan bli nedbør på målestasjonene, men høyst 0,4 mm neste 24 timer
Litt nedbør. Lette byger. Enkelte byger: Det ventes 0,5-2 mm på enkelte målestasjoner i distriktet de neste 24 timer
Regn, sludd, snø, byger: 2-20 mm på en del målestasjoner neste 24 timer
Regn, sludd, snø, til dels store eller betydelige nedbørmengder: Over 20 mm på en del målestasjoner i distriktet neste 24 timer

Yr.

Yr er nedbør med dråpestørrelse mindre enn 0,5 mm og som er store/tunge nok til at de faller ut av en sky/tåke og fanges opp i en nedbørmåler. Fallhastigheter på ca 2m/s eller mindre.

Beskrivelse.
Yr er altså en slags overgang mellom en sky og regn. Yr som når bakken dannes i skyer med lav skybase, som regel i tåke eller lave tåkeskyer (stratus), ellers ville dråpene tørket ut før de nådde bakken.
Det blir sjelden særlige nedbørmengder av yr, men over 1 mm per time kan forekomme i tett yr. Underkjølt yr er et vanlig vinterfenomen i Norge og oppstår når nedbøren faller i et sjikt med minusgrader.

Regn.

Regn er vanndråper med diameter større enn 0,5 mm.

Beskrivelse.
Fallhastigheten er ca 3m/s eller mer og øker med økende diameter. Når dråpene har fått en diameter på ca. 5 mm vil hastigheten være 8-9 m/s. Luftmotstanden vil da bli så stor at dråpen "revner" og splittes opp i mindre regndråper. Regndråper har altså en maksimalstørrelse på en diameter lik ca. 5 mm.

Sludd.

Sludd er en blanding av snø og regn, iskrystaller og vann. Temperaturen er nær 0 oC.

Snø.

Snø er nedbør i form av sekskantede iskrystaller med stor variasjon i form og størrelse, avhengig av temperaturforholdene i atmosfæren.

Beskrivelse.
Krystallene slår seg gjerne sammen til større flak, diameter på 5-10 cm kan inntreffe i mildt vær med særlig høy luftfuktighet. Snøpartiklene kan ha mange forskjellige former og utseende avhengig av temperaturforholdene i lufta som snøen faller gjennom og hvilke fysiske prosesser snøen har vært utsatt for.

Hvit snø.

At snøen er hvit handler ikke om snøen i seg selv, men om hvordan lys reflekteres. Sollyset består av mange farger som til sammen fremtrer som hvitt lys. Når sollyset treffer en ren snøflate reflekteres det meste av lyset. Det reflekterte lyset er identisk med lyset som traff snøflaten, og snøen vil framtre som hvit.
Forsøker du derimot å reflektere lyset gjennom et prisme, vil noe annet skje: Prismet vil sørge for at fargene brytes forskjellig, og dermed får en fram de ulike fargene i det hvite lyset. Dette er det samme vi ser når sollyset går gjennom vanndråper, med regnbue som resultat.
De færreste overflater reflekterer lyset like direkte som det en snøflate gjør. I de fleste tilfeller vil sollyset også bli absorbert når det treffer noe i naturen. Hvilke deler av lyset som blir absorbert varierer. Nå er det slik at en gjenstand som absorberer for eksempel den grønne delen av lyset, i neste omgang også vil sende ut dette lyset.

Dybdestoff.
Snø er tungt!
Nysnø som faller ved temperatur omkring 0 °C har ofte en tyngde på ca. 100 gram pr. liter.
Er temperaturen over 0 °C blir snøen våt, og egenvekten kan fort komme opp i 150 gram eller mer pr. liter.
Nysnø som faller ved temperatur under - 6 °C kan i enkelte tilfeller ha en tyngde på ned mot 20 gram pr. liter.
Snø som driver i fonner på fjellet kan bli ekstremt tung; kanskje opp mot 400 gram pr. liter snø.
Snøen består i utgangspunktet av sekskantede krystaller. Ved lav temperatur er krystallene "skarpe", og bidrar til å holde snøfnuggene fra hverandre. Våt snø, eller snø som drives sammen i fonner av vinden kan oppnå langt større tetthet. Når fokksnøen blir så tung, er det fordi vinden sliper ned krystallene til meget små partikler mens den blåser snøfnuggene bortover. Dermed blir det mulig å pakke snøen tett.
Ved påsketider er det ikke uvanlig at tettheten på snøen gir en egenvekt på rundt 300 gram pr. liter. Dette betyr at det ligger ca. 300 kg. snø pr. m2 på hyttetaket hvis snødybden er 1 meter. Er hyttetaket på rundt 100 m2 betyr det at vekten som ligger på hytta er omlag 30 tonn. Dette tilsvarer vekten av en fullastet betongbil. Hvis noe av snøen på taket smelter og dette vannet trekker seg inn i resten av snøen, vil ikke vekten av snøen på taket øke. Snødybden på taket vil minke og egenvekten på restsnøen vil øke, men ikke den totale vektbelastningen. Faller det regn på et snødekt tak, vil den totale vekten øke, hvis ikke noe av vannet renner vekk.
"Egenvekt" og "tetthet" er det samme som "spesifikk vekt" og er et mål på masse per volumenhet av et materiale.

Hagl.

Hagl er iskuler som dannes i bygeskyer som cumulonimbus, til forskjell fra kornsnø og iskorn.

Beskrivelse.
I en bygesky vil det som regel være både ispartikler og underkjølte vanndråper. Vanndråpene fryser når de kommer i berøring med ispartiklene eller frysekjernene. Vertikale luftstrømmer i forbindelse med bygeskyen kaster hagl og/eller vanndråper opp og ned inntil tyngden blir stor nok til at de faller til bakken.
I kraftige byger (som regel tordenbyger) kan det oppstå ishagl med diameter fra 0,5 til 12-13 cm. Vekten er blitt observert til rundt 1 kg (!). Store hagl kan forårsake stor skade når de treffer bakken.

Forekomst.
I Norge forekommer de kraftigste haglskurene i forbindelse med ettermiddagsbyger i innlandet om sommeren, men diameteren på haglpartiklene overstiger sjelden 1-2 cm. Om vinteren er det vanlig med sprøhagl i kyststrøkene ved bygevær fra vest-nordvest. Sprøhagl er sammensatt av mange enkeltstående små vanndråper eller iskrystaller og er mer porøse eller hvitere enn ishagl og har en diameter opp til 0,5 cm.

Graupel.

Graupel er nedbør med en hard kjerne omgitt av vann, mykere enn hagl, men mer kompakt enn snøflak.

Beskrivelse.
Nedbørtypen er hvite, runde eller koniske partikler med 2-5 mm dynamisk diameter. Partiklene går lett i stykker når de treffer bakken og opptrer med kort varighet.

Underkjølt regn.

Underkjølt regn er regndråper som har en temperatur under 0 oC og som fryser til is ved kontakt med omgivelsene.

Beskrivelse.
Vanndråper som svever fritt i atmosfæren og som ikke er frosset til is selv om temperaturen i dråpene og i lufta omkring er under 0 oC, kalles underkjølte. Vanndråper med temperatur ned til ca. - 40 °C kan forekomme i atmosfæren. Når slike dråper treffer jordoverflaten, vil de fryse til is (under forutsetning av at underlaget har en temperatur under 0 °C). Dette kan føre til glatte veier og rullebaner på flyplasser. Underkjølte dråper som fryser til is kan feste seg til trær og antenner som kan knekke under vekten av isen. Denne prosessen kan også gi store skader på kraftledningsnettet.
Hvis regndråpene har en temperatur like over frysepunktet og de faller på et underlag med temperatur under 0 °C, vil det også kunne dannes et islag ved at vannet på bakken fryser. Dette er som oftest en kortvarig tilstand, fordi temperaturen i lufta fører til smelting av isen.
Skal vanndråpene fryse, må det finnes frysekjerner inne i dråpene. Underkjølte vanndråper vil også fryse momentant hvis de kommer i berøring med faste legemer og skaper problemer for fly, skip, telemaster o.l.

Forekomst.
Underkjølt regn oppstår fra tid til annen vinterstid i Norge, særlig i innlandet i forbindelse med varmfrontpassasjer (inversjon). I luftlaget et stykke over bakken vil lufta ha en temperatur over 0 oC og sky- og regndråper i denne lufta vil bestå av flytende vann. Nærmest bakken vil det ligge et kaldt luftlag der temperaturen er under 0 oC. Når regndråpene passerer gjennom dette kalde laget, vil de avkjøles til en temperatur under 0 oC. De blir "underkjølte". Når disse dråpene treffer bakken, vil de fryse til is øyeblikkelig. Treffer de veibanen kan det bli svært glatt, hvis veimyndighetene ikke har preparert (saltet) veibanen på forhånd.
Underkjølte skydråper er et vanlig fenomen i norske områder (se Iskrystalleffekten).