Ikke nødvendig med spesiell oppmerksomhet.   -   Ingen advarsler for øyeblikket

Forstå Lufttrykk.

Lufttrykk er vekten av all luften i en søyle over instrumentet eller målepunktet.

Beskrivelse.

Trykk er definert som "kraft fordelt på en flate".
Vanligvis forbinder man lavt lufttrykk med dårlig vær (skyer, nedbør, vind) mens høyt trykk forbindes med pent vær (sol, klarvær, lite vind).
Dette er ikke alltid tilfelle, men det som er det avgjørende er lufttrykkforandringene - eller tendensen - over tid.
Synker lufttrykket raskt - kanskje 10 hPa på tre timer - går det mot dårligere vær ( se isallobar).
En rask stigning av lufttrykket kan vise at det dårlige været har passert og man kan forvente en bedring i været.
Et skikkelig høytrykk med stabilt vær over lengre tid har gjerne bygget seg opp over flere døgn. Et slikt høytrykk kan holde seg i flere uker.

Typer.

Lavtrykk og høytrykk er velkjente fenomener som har mye å si for været i Norge og andre land som ligger mellom 45 og 70 grader nord eller sør. Et lavtrykk på disse bredder er et stort værsystem som strekker seg over flere tusen kilometer.

Dybdestoff.
Med lufttrykket mener vi vekten av den luftsøylen som er vertikalt over det stedet lufttrykket måles. Gjennomsnittlig er vekten av luften over en m² omkring 10 tonn ved havets overflate. Lufttrykket avtar raskt med høyden.
Lufttrykket ved havets overflate i en ICAO standard atmosfære ( ISA) er 1013,2 hPa.

Lavtrykk.

Lavtrykk (el. sykloner) er et område hvor lufttrykket er lavere enn omgivelsene.

Beskrivelse.
I et lavtrykk har man oppstigende luft som danner skyer, noe som ofte fører til vind og nedbør. Lufta strømmer mot klokka (anticlockwise) rundt et lavtrykk på den nordlige halvkula og motsatt på sørlige halvkula.
Sett fra satelitt
Lavtrykk har flere velkjente trekk som er mulig å se i et satellittbilde. Bildet under viser et lavtrykk over Norskehavet og et høytrykk over Finland 10. april 2002:


Lavtrykksenter er vist ved den gule pila og kan gjennkjennes som en spiral av skyer i ulike lag. Nær bakken er det ofte et tett lag av skyer. Høyere oppe er det et tynnere lag av høye skyer. På den nordlige halvkule vil vinden rundt et lavtrykk peke mot klokka og føre luft inn mot lavtrykksenteret. Dette kan kjennetegnes med at skyer legger seg i bånd rundt lavtrykket.

Varmfronten kjennetegnes på et satellittbilde ved et bånd av høye skyer som vist ved den røde pila og den stipplede linja på bildet over. Varmfronten beveger seg mot klokka rundt lavtrykket.
Kaldfronten i forbindelse med dette lavtrykket er vist ved den blå pila. På et satellittbilde kan kaldfronten kjennetegnes som et bånd av bygeskyer som beveger seg mot klokka rundt lavtrykksenteret.
Kaldfronten strekker seg fra varmfronten som vist ved den blå stipplede linja. Kald luft som trekkes sørover vest for lavtrykket danner ustabil luft. Det kan da dannes lave bygeskyer mens det er lite høye skyer.
Varmsektoren på bildet er ikke tydelig. Et slør av høye Cirrusskyer dekker eventuelle lavere skyer.
Høytrykk vises med den grønne pila i bildet. Høytrykksituasjoner gir ofte klart vær som i dette bildet.

Dybdestoff.
En middels/liten syklon på ca 1000km i diameter har en bevegelsesenergi (vindenergi) på ca 1018 Joule ˜ 12 x 106 tonn TNT ˜ 2store hydrogenbomber.
Frigjøring av latent varme, dvs. kondensasjon av vanndamp, vil bidra med ca. 10 ganger så energi (20 hydrogenbomber). Kondensasjon av 15 gram vanndamp frigjør like mye varme som forbrenning av ca 1 gram bensin.

Høytrykk.

Høytrykk (el. antisyklon) er et område hvor trykket på en flate (f.eks bakken) er høyere enn omgivelsene.

Beskrivelse.
Høytrykk kjennetegnes med nedsynking av tørr kald luft over et stort område.
Lufta virker skyoppløsende og fører til stabilt vær og opphold. Om vinteren kan et høytrykk også medføre kaldt vær. Dersom lufta føres ned over en varm fuktig flate kan det dannes tåke eller lave lagskyer.
Lufta strømmer med klokka rundt et høytrykk (motsatt på sørlige halvkule), men med en komponent mot lavere trykk i friksjonssjiktet nær bakken. Ettersom luft stadig forsvinner fra høytrykksområdet, må den erstattes av luft fra høyere luftlag. Derfor oppstår det nedadgående luftstrømmer (subsidens) og stabile forhold (lite skyer, ingen nedbør) i et høytrykk. Isobarene ligger vanligvis langt fra hverandre, noe som også fører til svake vinder. Vær imidlertid oppmerksom på at stabile forhold med svake vinder begunstiger tåkedannelse.

Varme høytrykk.

Man tenker helst på de store (horisontalt og vertikalt) H-områdene i subtropiske strøk ca 30gr. N/S (f.eks. nær Azorene). De ligger ofte nærmest i ro og pumper varm luft nordover mot polarfronten (på N-hemisfære). Om sommeren er de typiske for havområdene, om vinteren strekker de seg oftere inn over land. Av og til beveger de seg nordover og blokkerer for lavtrykk vestfra. Værforholdene i selve høytrykksområdene preges av pent vær. Men når de varme fuktige luftmassene avkjøles i polare strøk blir det disig og tåke/yr (maritim varmluft).

Kalde høytrykk.

Her mener man de typiske vinterhøytrykkene som dannes mest p.g.a. snødekt land i polare strøk. Vanlig f.eks. i Sibir, Canada og Nord-Skandinavia. Avkjølingen fra bakken fører til lavt trykk i høyere luftlag og høyt trykk i lavt nivå (<10.000ft). Disse høytrykkene blokkerer ikke særlig godt for lavtrykk vestfra, men de bidrar likevel ofte til at lavtrykkene presses rundt Nord-Skandinavia om vinteren.

Dybdestoff.
På polarfronten dannes lavtrykk i grenseflaten mellom polar luft og subtropisk luft. Lavtrykkene representerer bølgetoppene. Mellom to bølgetopper må det være en bølgedal, denne kan vi kalle høytrykksrygg. I ryggen vil det være antisyklonal strømning (lufta beveger seg med klokka). Lufta i en slik bølgedal/høytrykksrygg er forholdsvis kald, fordi den kalde polare luftmassen har trengt langt sør.