Regen Gültig von: 16-10-2017 23:00 bis: 17-10-2017 22:59 Warnung für: Regen Gefahrenstufe: Gelb info button

Værstasjon - hva og hvordan


Værstasjonen som benyttes på denne siden er en trådløs Davis Vantage Pro2. Data blir samlet inn hvert 5 sekund og siden oppdateres hvert 10 sekund. Data samles inn fortløpende og sendes gjennom Weather Display, som behandler dataene og legger alt ut på nettet. Værstasjonen har instrumenter for måling av temperatur, vind/vindretning, nedbør og luftrykk. I ettertid har det blitt montert UV og Solenergimåler, dagvifte på temperaturmåler,lynradar og trådløst webkamera. Disse er plassert optimalt for høyest mulig nøyaktighet.
Slik fungerer den :


Anemometeret måler vindhastighet og vindretning. Dette er en del av "Integrated Sensor Suite" (ISS) enheten.
Anemometerets beste plassering er 10 m over bakkenivå.
Anemometeret er koblet til ISS med kabel.
Temperatur
ISS enheten inneholder en utendørs temperatursensor. Denne sensoren står i et ventilert og tildekket kammer som ikke blir påvirket av varme fra sollys. På denne enheten er det montert dagvifte for å bedre nøyaktigheten ved direkte sollys. Dagviften sørger for konstant luftstrøm forbi temperaturmåleren.
Relative Temperaturmålinger
Vantage Pro2 beregner tre forskjellige relative temperaturavlesninger: Vindkjøling, Varmeindeks og Temperatur/Fuktighet/Sol/Vind (THSW) indeks. Relative temperaturer bruker ekstra værdatainformasjon for å beregne hvordan et menneske vil føle temperaturen under spesielle forhold.
Vindkjøling
Vindkjøling beregner hvordan vindhastigheten påvirker oppfatningen vår av lufttemperaturen. Kroppen vår varmer luftmolekyler ved å sende ut varme gjennom huden. Om det ikke er noen bevegelse i luften vil dette laget av varme luftmolekyler ligge rundt kroppen og beskytte mot kaldere luftmolekyler. Dersom det begynner å blåse vil imidlertid denne varme luften som omgir kroppen forsvinne. Kraftigere vind vil føre til at varmemolekylene vil bli fjernet enda fortere og det vil føles enda kaldere. Ved høye temperaturer har vinden derimot en varmende effekt.
Varmeindeks
Varmeindeksen bruker temperatur og relativ luftfuktighet for å beregne hvor varm lufta egentlig føles. Når luftfuktigheten er lav vil temperaturen, slik den føles, være lavere enn lufttemperaturen fordi fuktigheten dunster bort så fort at den kjøler ned kroppen. Når fuktigheten er høy derimot, (luften er mettet av fuktighet) vil temperaturen føles høyere enn den virkelige lufttemperaturen på grunn av at fuktigheten ikke dunster bort like fort. 
Temperatur/Fuktighet/Sol/Vind og TFSV (THSW) indeks
 THSW indeksen bruker luftfuktighet og temperatur på samme måte som varmeindeksen. I tillegg baseres denne temperaturen på varmeeffekten av sollys og kjølingseffekten av vind (på samme måte som vindkjøling). THSW vil på denne måten kunne gi en temperatur for hvordan det "føles" i solen. THSW indeksen krever imidlertid en solstrålingssensor. 
Luftfuktighet
Luftfuktighet refererer til mengden av vannpartikler i luften. Mengden vannpartikler vil imidlertid variere avhengig av temperatur og luftrykk. Relativ luftfuktighet er basert på disse verdiene og avlesningen vil derfor reflektere mengden av fuktighet i luften som en prosent av den mengden luften skal kunne klare å holde. Relativ luftfuktighet er derfor ikke et mål på hvor mye fuktighet det er i luften, men et forholdstall mellom fuktigheten i luften og hvor mye fuktighet luften kan holde. Når luftfuktighet (humidity) er omtalt er det snakk om relativ luftfuktighet. Det er viktig å merke seg at relativ luftfuktighet forandrer seg avhengig av temperatur, trykk, og vannpartikkelinnhold. En bestemt mengde luft med en kapasitet på 10g fuktighet vil ha en relativ luftfuktighet på 40% om den inneholder 4g fuktighet. Om fuktigheten øker med 2g (til 6g) vil luftfuktigheten øke til 60 %. Om luftmengden blir varmet opp slik at den får en kapasitet på 52 20g fuktighet vil relativ luftfuktighet minke til 30 % selv om fuktighetsnivået forblir det samme (6g). Relativ luftfuktighet er en viktig faktor i forhold til å forstå hvor mye fordamping som oppstår fra planter og andre våte flater fordi varm luft med lav luftfuktighet har en stor kapasitet for å ta til seg vannpartikler.
Duggpunkt
Duggpunktet er den temperaturen luften må nedkjøles til for at luftfuktigheten skal være 100 %, under forutsetning at faktisk fuktighet ikke endres. Duggpunkt er en viktig målingsenhet som brukes til å forutse utviklingen av dugg, frost og tåke. Om duggpunktet og temperatur har nærmest identiske verdier sent på ettermiddagen når luften er i ferd med å bli kaldere, betyr ofte dette at tåke kan forekomme på natten. Duggpunkt er også en bra indikator på luftens virkelige fuktighetsnivå, i motsetning til relativ fuktighet som tar med luftens temperatur i beregningen. Et høyt duggpunkt indikerer et høyt fuktighetsinnhold og et lavt duggpunkt indikerer et lavt fuktighetsinnhold. Et høyt duggpunkt betyr også at det kan være en stor sjanse for regn, torden og enkelte steder, tornadoer. Du kan også bruke duggpunkt som en indikator på hva minimumstemperaturen kommer til å bli over natten. Om været ikke forandrer seg over natten, og ettermiddagens relative luftfuktighet var større eller tilnærmet lik (>) 50 %, vil ettermiddagens duggpunktsnivå gi deg en ide om hva minimumstemperaturen kommer til å bli i løpet av natten. Dette er fordi luften aldri kan bli kaldere enn duggpunktet.
Regnfall
Vantage Pro2 benytter seg av en regnsamler som er montert i ISS enheten. Denne måler 0,2 mm for hver gang regnsamleren vipper. Fire separate variabler loggfører nedbør; nedbørsperiode, daglig nedbør, månedlig nedbør og årlig nedbør. Nedbørsberegningen er basert på intervallet mellom hver gang måleren vipper, som er for hver 0,2 mm nedbør.
Barometertrykk
Vekten av luften i atmosfæren utgjør et trykk på jordens overflate. Dette trykket beskrives som "atmosfærisk trykk". Generelt sett så vil en større mengde luft over et gitt område utgjøre et større atmosfærisk trykk for dette området. Atmosfæretrykket vil derfor variere avhengig av høyden over havet. For eksempel så vil trykket være høyere ved havnivået sammenliknet med trykket på en fjelltopp. For å kompensere for denne forskjellen og gjøre sammenlikningen mellom forskjellige geografiske områder lettere, er atmosfærisk trykk ofte stilt inn i forhold til trykket ved havoverflaten. Det trykket du nå opplever kalles barometertrykk. I virkeligheten måler Vantage Pro2 atmosfærisk trykk, men når du legger inn høydenivået  på det stedet du befinner deg, lagrer stasjonen de nødvendige verdiene for å konvertere trykket til barometertrykk. Barometertrykket påvirkes også av lokale værforhold og dette trykket er derfor en svært viktig faktor i utarbeiding av værprognoser. Høytrykksoner betyr ofte at man kan vente seg fint vær, mens lavtrykksoner kan være et tegn på dårlig vær. I forbindelse med værprognoser er imidlertid absolutt barometertrykk mindre viktig enn endringer i barometertrykket. Stor sett betyr økende trykk at været er i ferd med å bli bedre, mens synkende trykk indikerer det motsatte.
Anemometer
Anemometer
ISS enhet
ISS
Davis konsoll
Konsoll
Webkamera
Webkamera
Solstråling
Det vi kaller "Nåværende Solstråling" er et annet begrep for "Global Solstråling". Denne strålingen er et mål på intensiteten til solstrålene når de treffer en horisontal flate, og den inkluderer både stråling fra solen og de reflekterte strålende fra resten av himmelen. Avlesningen for solstråling gir et mål på mengden med solstråling som treffer solstrålingssensoren til enhver tid, målt i watt per kvadratmeter (w/m²). Solstrålingsfunksjonen for Vantage Pro2 krever derfor en solstrålingssensor.
Ultrafiolett Stråling (UV Stråling)
Energi fra sola treffer jorden i form av synlige infrarøde og ultrafiolette (UV) stråler. å bli utsatt for UV stråling kan medføre en rekke helseproblemer som solbrenthet, hudkreft, aldring av huden og grå stær. I tillegg kan UV stråling påvirke immunforsvaret. Vantage Pro2 kan analysere forandringer i nivået på UV stråling og varsle ifra om det skulle forekomme forandringer som kan gjøre det spesielt farlig å utsette seg for UV stråling. Funksjonen for UV stråling krever en UV sensor for å kunne utføre beregninger.

Fordamping (ET)
Fordamping (ET) er et mål for mengden med vanndamp som returneres til luften innen et gitt område. Dette målet kombinerer mengden med vanndamp som kommer fra fordamping (plantevekst og løv) med mengden av vanndamp fra transpirasjon (fuktighet som kommer gjennom stammen og bladene på planten). På denne måten er ET det motsatte av nedbør, men det måles i de samme måleenhetene (tommer, millimeter). Vantage Pro2 benytter seg av lufttemperatur, relativ fuktighet, gjennomsnittlig luftfuktighet og solstrålingsdata for å beregne fordamping (ET). Fordamping beregnes en gang i timen, på hver hele time. En solstrålingsensor kreves for å måle fordamping.
UV og Solsensor
Solenergi nærmest,
UV lengst borte
PC
Data overføres til PC via en "datalogger". Programvaren som viser data på skjerm og lagrer nødvendige filer som lastes opp til nettstedet er Weather Display . WD viser data i sanntid, lagrer data, lagrer bilder fra webkameraet, genererer videofiler og laster data opp til nettstedet.

Værmelding
WXSim er er program som ved hjelp av egne og eksterne data produserer lokal værmelding for de neste 7 dager. Værmeldingen produseres 6 ganger daglig.
PC

Weather display øverst til venstre og Wxsim øverst til høyre
 
Lynradar
Lynradaren er av typen Boltek PCI . Den består i hovedsak av sensor, pc-kort og programvare for å vise tordenaktivitet i sanntid. Radaren registrerer aktivitet inntil 1200 km radius og plotter hvert treff på et kart.
Ved aktivitet utover 600 km vil nøyaktigheten (retning og antall registreringer) reudseres. Men gir en god pekepinn på hvor det er tordenvær.

Sensoren kan plasseres ute eller inne. Jeg valgte å plassere den ute og fant nødvendig innkapsling (plast) hos en rørlegger.
Selve tilkoblingen til pc går via en nettkabel.

Programvaren for å kommunisere med sensoren er Nexstorm. Et tilleggsprogram, NSLog lagrer nødvendige filer og laster de opp til hjemmesiden.

Programvare lynradar 

Lynradaren er også knyttet til europeisk lynradar nettverk, Strikestar. (programmet nederst til venstre)
Når 2 eller flere tilknyttede stasjoner registrerer et lyn innenfor 45 km plottes dette på kartet.
Lynradar
Lynradar, utesensor
PCI kort og sensor
PC kort og sensor